Det var riktig så nydelig vær i dag. Det blåste mye men det var såpass varmt, at det ikke gjorde all verden. Sekken var full av sluker og duppeditter, og fiskestanga mi var funksjonell igjen etter noen justeringer.
Det hadde seg slik, at noe av bremsesystemet på snella hadde forsvunnet i dypet noen uker tidligere. Jeg hadde nå bare en liten mutter jeg måtte dra til med skiftenøkkel, hver gang jeg trengte å justere bremsen.
Fungerer det så fungerer det!

Jeg så frem til denne dagen med fisking i strålende fint vær. Plassen for fiskinga denne påskelørdagen i april, ble en liten utpynt med noen svaberg, nesten innerst i fjorden, ikke langt unna gamle E-18.
Mange flotte båter og fine hytter her, det florerer av pengesterke typer, ingen tvil om det.

Jeg begynte å fiske med slukhalsen, min favoritt for torsken, men det ble mange kast og ingen kjenning. Prøvde å skifte til diverse farger og også prøve jigger som lignet fisk, men ingen verdens ting skjedde.

Sola varmet godt og vinden var frisk og rask, akkurat som den pleide. Jeg fisket med rykk og napp med slukhalsen, da det plutselig var noe som hugg til i den andre enden. Jeg håpet jeg ikke hadde satt meg fast, da det kjentes fryktelig tungt ut dette her.

Etter noen sekunder kjente jeg igjen rykningene til en fisk. Fisken lugget ganske kraftig i den andre enden og håpet i meg blusset opp. Det hadde vært gøy om dette var en pen torsk. Etter fem minutter med kamp dukket det opp en hvit mage først, opp ad dypet den kom mot meg. En vakker torsk ble lurt over håven min og opp på land den blir løftet. Nydelig torsk, lang, passe fet og fin. Herlig!

Noen minutter senere, litt andpusten og fortsatt oppskaket av den forrige fangsten, skjer det igjen!

Denne gangen er det noe som tar slukhalsen like ved land der jeg står, kanskje bare to meter ut. Denne krabaten var det virkelig krefter i. Dette må da jammen meg være noe digert?

Jeg strever voldsomt med å få denne fisken nærme nok land til å kunne håve den. Hver gang jeg nærmer meg så ruser den ned i dypet igjen. Jeg skimter fisken og den er enorm! Det er utvilsomt en torsk på flere kilo, kanskje tre eller mer!

Endelig ser jeg at fisken er veldig sliten og trett, og jeg ser mitt snitt til å ta den med håven. Jeg glider håven under fisken og er rede til å fange den, da plutselig torsken vrir seg rundt og rundt som en krokodille som har tatt en antilope.

Bevegelsene til torsken var veldig smarte, da slukhalsen løsnet fra munnen dens, og torsken var fri. Den vugget akte men sikkert tilbake til dypet. Jaja tenkte jeg, takk for kampen ihvertfall.

Så det var det, en flott torsk ble fisket i dag, som senere ble målt til 1.7 kilo.

Det kunne nesten ikke blitt bedre. Fint vær og fisk hører med til sjeldenheten.

Takk for nå og

SKITT FISKE ALLE SAMMEN