27 juni 2015

Endelig er det litt bedre vær i sikte og turen går fra Toten til Valdres med et byks. Med litt nedgravd mark og med godt mot setter undertegnede kursen mot Vasetvannet.
Det skal bli morsomt å fiske etter auren igjen, etter mange måneder nedkjølt og drømmende om storfisken.

Det er kommet til den 27. Juni, og nå bør vel bettet være brukbart, etter en vel overstått Sankt Hans. Været er alt annet enn huskut og grått da solen steiker godt fra en deilig blå himmel. Sykkelen er på plass bak i bilen, og fiskegale Frank ruser av sted.

Vinden blåser langsetter vannet og nedover mot sørøst. Det er ikke lovende akkurat, men en slipper ihvertfall å fryse. Stille og godt er det ikke rundt vannet, da en gjeng med ungdommer fra Brennabu har samlet seg rundt en skrikende skapning i nærheten av millitær-hytta. Jeg ignorerer dem glatt, og fortsetter sykkelturen gjennom bommen på venstresiden av vannet. De skal ikke få 50 kroner av meg for å kjøre bil 400 meter på denne gamle grusvegen. Da ofrer jeg heller stølhet og invaliditet i kroppen.

Vel fremme gjemmer jeg sykkelen så godt jeg kan bak en buske og noen kjerr, og begynner å labbe bort mot en nydelig fiskeplass. Det er en odde som stikker ut et stykke, og er en flott fiskeplass, uansett hvordan vinden farer rundt.

Jeg slenger ut to sprøtt med mark, og venter i spenning. Det er godt å ta frem kaffen og litt kjeks og sette seg ned på bakken å kose seg mens auren finner frem til serveringen.

Det er en kjempefin dag, selv om det begynner å blåse opp med kalde trekk fra snødekte fjell i nord. Plutselig er duppen på det ene sprøttet ikke til å se, og pulsen øker i takt med småflua som surrer som gal. Fiskeren tar opp stanga og gjør et hardt tilslag. Det er bitte litt motstand i den andre enden, noe som kanskje tyder på en liten fisk. Den dras ganske fort inn til land, og en aure på noen 100 gram ligger og blingser i vaset sanden.

Nå begynner det å bite for alvor, og på ca. en halvtime får undertegnede 4 auringer, hvorav to av dem er ganske pene, på rundt halvkiloen. Kjempemorsomt med fisk, og enda mer morsomt da det er årets første. Etter en intens og aldeles pirrende halvtime, slutter det helt å bite. Det blåser mer og mer opp, med skumtoppede hvite nordvestlige bølger.

Fiskeren tar turen hjem og er godt fornøyd med årets første og vakreste eventyr. smiley